Hvordan skrive et krav om erstatning

Dersom du skal kreve erstatning for et økonomisk tap du har hatt på grunn av utdanningsinstitusjonen din kan du fremme kravet selv. Å fremme krav om erstatning er ganske enkelt. Det er i hovedsak tre ting du må huske å få med i kravet.

[notification type=”info”] Typiske krav
Typiske krav kan være klær som ble ødelagt i lab-undervisning eller, som det har vært eksempel på ved UiT, erstatning for tapt arbeidsfortjeneste på grunn av saksbehandlingsfeil med påfølgende forsinket studieprogresjon. [/notification]

Når må det gjøres vurdering av om vilkårene er oppfylt?

I hovedsak skal forvaltningen alltid vurdere om vilkårene for erstatning er oppfylt når det kommer inn et krav om erstatnin. Om det er åpenbart at kravet er uriktig (f.eks. et krav om erstatning for havariet av Titanic) kan kravet avvises med en gang. Små krav vurderes og avgjøres av institusjonene selv mens store krav vurderes og avgjøres av departementet.

Utdanningsinstitusjonen må ha ansvar for tapet

Å ha ansvar for et tap kan deles inn i tre forskjellige ansvarsgrunnlag. Du trenger ikke ta stilling til hvilket ansvarsgrunnlag du mener er oppfylt direkte, men du må forklare hvordan du mener tapet er utdanningsinstitusjonen sitt ansvar. De tre forskjellige ansvarsgrunnlagene er forsett, uaktsomhet og objektivt ansvar. Forsett og uaktsomhet er subjektive ansvarsgrunnlag mens det objektive ansvaret er lovfestet ansvar uavhengig av subjektiv skyld.

Når du skal kreve erstatning av en utdanningsinstitusjon er det ofte på bakgrunn av institusjonens arbeidsgiveransvar. Arbeidsgiveransvaret er regulert i skadeserstatningsloven § 2-1:

1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

2. Med arbeidsgiver menes her det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste.

[…]

Dersom du fremmer et erstatningkrav til institusjonen på grunn av arbeidsgiveransvaret må du også skildre hvorfor du mener arbeidsgiveransvaret inntreffer. I all hovedsak må du vise til at en arbeidstaker forsettelig eller uaktsomt har voldt en skade.

Det må være sammenheng mellom tapet og en handling

Når du fremmer et krav om erstatning må du vise til at det er sammenheng mellom tapet du krever erstatning for og en handling eller unnlatelse fra institusjonens side, eller et objektivt ansvarsgrunnlag som institusjonen har ansvar for. Det må være slik at skaden ikke hadde oppstått dersom feilen ikke hadde funnet sted.

Sammenhengen mellom tapet og handelsen kan heller ikke være ekstraordinært eller uforutsigbart. Det vil si at institusjonen i utgangspunktet må kunne ta høyde for at den skaden som oppstår faktisk kan skje. Om du er usikker på om kravet ditt er ekstraordinært eller uforutsigbart kan du høre med andre – som studentombudet eller en annen jurist.

Tapet må kunne fastsettes økonomisk

I Norge erstatter en først og fremst konkrete økonomiske tap. Intensjonen er å gjenopprette en økonomisk tilstand. Derfor må tapet konkretiseres i en økonomisk størrelse, og den økonomiske størrelsen må være reell.

Skade på en bukse til 1.000 kroner erstattes med 1.000 kroner. En datamaskin som ble kjøpt for tre år siden til 10.000 kroer blir erstattet til dagens verdi (som kan være betydelig mindre enn opprinnelig pris).

Den som blir utsatt for skaden har også selv ansvar for å minimere virkningen av skaden. En student som får utsatt studieprogresjon og vil kreve erstatning for tapt arbeidsinntekt må for eksempel selv prøve å minimere skaden ved å finne alternativt arbeid. I et krav bør du få med deg hvordan du ev. har forsøkt å minimere virkningen av skaden.

Er det noe du er usikker på kan du ta kontakt med studentombudet eller søke hjelp hos en annen jurist, e.l.