Vesentlig karakteravvik

Universitets- og høyskoleloven § 5-3 (6) regulerer saksbehandlingen ved vesentlig karakteravvik. Bestemmelsen lyder:

Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes.

Med “ny sensur” siktes det i teksten til § 5-3 (4) andre setning, om at ny sensurering skal foretas dersom en student klager på karakterfastsettingen på en sensur, som etter sin art lar seg etterprøve. Bestemmelsen gjelder alle klagesensurer der resultatet av klagesensuren er opp eller ned mer enn en karakter, fra førestegangssensuren.

I motsetning til klagesensuren er ikke den nye vurderingen etter § 5-3 (6) en ny sensur. Det er “ytterligere en vurdering” som skal gjennomføres av institusjonen og ikke en ny sensur etter reglene om sensur i univeristets- og høyskoleloven.

Hvordan den nye vurderingen skal gjennomføres er ikke eksplisitt avklart av lovgiver, men det er gitt enkelte anvisninger i forarbeidene til lovteksten, Prop.64 L (2017-2018):

Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Ved vurderingen skal all dokumentasjon være tilgjengelig, da dette ikke er en tredje runde med ordinær sensur og bestemmelsen om blind sensur i § 5-3 fjerde ledd derfor ikke kommer til anvendelse. Underretning til klager om klagens utfall skjer først når endelig karakter foreligger.

Departementet anbefaler at sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur samarbeider for å komme frem til en omforent karakter, eventuelt også i samarbeid med fagansvarlig. En annen mulighet er at nye fagpersoner vurderer om opprinnelig og ny sensur er i samsvar med sensurkriteriene. Departementet presiserer at det vil være innenfor utdanningsinstitusjonenes egen råderett å bestemme på hvilken måte dette best kan gjennomføres. Fordi én eksamen ikke er lik en annen, må nødvendigvis også en ny institusjonell vurdering kunne reflektere dette. En slik vurdering vil foretas på institusjonenes eget initiativ og ikke først hvor studenten ber om det, fordi da vil det bare være i tilfeller hvor karakteren endres til ugunst at slik vurdering blir gjennomført. Også i tilfeller der karakteren endres til en bedre karakter kan et stort avvik tyde på at første og eller andre sensur ikke er gjennomført i samsvar med de fastsatte kriteriene for vurderingen og utdanningsinstitusjonen må da foreta en ny vurdering.

Det er svært viktig å merke seg at de særskilte saksbehandlingsreglene for klagesensur “Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen” (uhl. § 5-3 (4) femte setning) ikke gjelder ved denne nye vurderingen. Saksbehandlingen må da skje etter de ordinære reglene i forvaltningsloven.

Når klagesensuren går til ny vurdering skal saksbehandlerne for den nye vurderingen ha tilgang til elle opplysninger i saken. I sammenheng med at forvaltningslovens saksbehandlingsregler begynner å gjelde i sin alminnelighet vil også saksbehandlerne være forpliktet til å “påse at saken er så godt opplyst som mulig​ før vedtak​ treffes” (fvl. § 17 første setning). I de tilfeller en klage ikke er begrunnet, for eksempel fordi institusjonens skjema for klage over karakterfastsettingen ikke åpner for begrunnelse fra klager, må institusjonen innhente slik begrunnelse fra klager.

Forarbeidene har avklart at klager ikke skal ha underretting om klagens utfall før endelig karakter foreligger. Klager kan derimot ha rett på å få oppgitt at det er iverksatt en ny vurdering etter universitets- og høyskoleloven § 5-3 (6). Forvaltningsloven er ikke tydelig på hvilken informasjon en part skal ha under saksgangen, men det er forutsatt i forarbeidene at parten skal settes i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte (se ot.prp.nr.3 (1976-1977) ss. 71 ff). Reglene må sees i sammenheng med reglene for innsyn i forvaltningsloven §§ 18 til 19.

Departementet har i forarbeidene anbefalt at den nye vurderingen kan skje ved at “sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur samarbeider for å komme frem til en omforent karakter, eventuelt også i samarbeid med fagansvarlig.” En slik fremgangsmåte avviker vesentlig fra klagesaksbehandlingen i forvaltningen forøvrig. Departementet har i realiteten lagt opp til at føresteinstansen ikke bare forebereder saken for klageinstansen med også selv utgjør en ikke uvesentlig del av klageinstansen.

Saksbehandlingen ved “ny vurdering” er så spesiell, sett i sammenheng med andre regler for saksbehandling i forvaltningen, at det vil være svært vanskelige å unnta opplysninger om at klagesaken er gått videre til “ny vurdering” fra kandidaten som har klaget. Det er som nevnt på det rene at klager ikke skal underrettes om klagens utfall før endelig karakter foreligger, men andre opplysninger bør klager ha tilgang til (1).

Et vesentlig spørsmål for klagesaksbehandlingen er om klager skal ha tilgeng til opplysinger om det vesentlige karakteravviket som er foranledigende for at klagesaken endrer form fra sak om klage på sensur med blind klagesaksbehandling til sak om klage på sensur med vesentlig karakteravvik og full opplysningsplikt. Dersom den nye klagesaksbehandlingen medfører at de opprinnelige og de nye sensorene skal komme frem til en omforent karakter vil i alle tilfeller førsteinstansen (de opprinnelige sensorene) få opplysninger både om de nye sensorenes vurdering og få anledning til å uttale seg om vurderingen – langt ut over den uttalelse de opprinnelige sensorene evnetuelt ville kommet med i en skriftlig eller muntlig begrunnelse til kandidaten selv. Det vil således være snodig om ikke klager også skal ha anledning til å kommentere sin egen klage basert på de samme opplysningene.

Et annet spørsmål er om den nye karakteren som er utløsende for ny vurdering er en faktisk opplysning som klager har rett på innsyn i. Gitt at den nye karakteren utløser en ny særskilt saksbehandling som avviker fra den ordine klagesensurbehandlingen og forøvrig er annerledes enn den ordinære klagesaksbehandlingen i forvaltningen synes det som åpenbart at dette er en faktisk opplysning som er av betydning for partens mulighet til å ivareta sine egne interesser. I det tilfelle de opprinnelige sensorene får oppgitt de nye sensorenes vurdering i form av karakter er det i alle tilfeller tale om en faktisk opplsyning som danner grunnlag for den videre saksbehandlingen. Så som også er tilfellet i det ny vurdering iverksettes.

(1) Selve merknaden om at klager ikke skal underrettes om klagens utfall før endelig karakter foreligger er noe snodig. Om det ikke foreligger endelig karakter har ikke klagen fått noe utfall, og det er da heller ikke noe utfall å underrette om.


Kunnskapsdepartementet har gitt fråsegn om ordninga med vesentlig karakteravvik i brev til sektoren.

Dato: 18.09.18.
Type: Brev til sektoren.
Tittel: Svar på spørsmål om ikrafttredelse av endringer i UH-loven § 5-3 (6) – ny vurdering ved vesentlig karakteravvik

Dato: 04.10.18.
Type: Brev til sektoren.
Tittel: Ytterligere avklaringer om uhl. § 5-3 (6) om ny vurdering ved vesentlig karakteravvik