Endring av bestemmelsen om tilrettelegging for personer med særskilte behov

29. august sendte Kunnskapsdepartementet ut en høring med tre forslag om endringer i universitets- og høyskolelove. Ett av forslagene gjaldt endring av bestemmelsen om særskilt tilrettelegging.

Hovedtrekkene i forslaget

Forslaget er ment å reflektere likestillings- og diskrimineringsloven § 21. Det vil være med på å styrke studentenes rett til individuell tilrettelegging i universitets- og høyskoleloven. Departementet skriver at

Endring i femte ledd:
Fagskolen skal, så langt det er rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærersted, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.

Tilretteleggingen skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til studenten som har behov for tilrettelegging. Det må foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets konkrete behov. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele studentgruppen, eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle student. Tilretteleggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, både når det gjelder kvalitet og omfang. Men tilretteleggingen “må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium”.

Det vesentlige i forslaget er at rammene for tilretteleggingen endres fra “så langt det er mulig og rinmelig” til det “som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.”


Høringsforslaget i sin helhet (se hele forslaget her):

4. TILRETTELEGGING FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG SÆRSKILTE BEHOV

4.1 Bakgrunn for forslaget

I januar 2018 trådte den nye likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Denne loven omtaler blant annet studenter med funksjonsnedsettelse sitt krav til tilrettelegging i studiet. Tilrettelegging og universell utforming følger også av FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås på denne bakgrunn noen endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven for bedre å harmonisere bestemmelsen om tilrettelegging med likestillings- og diskrimineringsregelverket.

4.2 Gjeldende rett

Det følger av universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-3 og fagskoleloven § 15 at det er styret som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Det innebærer at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for å legge til rette for at den enkelte student skal ha de rette forutsetningene, både fysisk og psykisk, til å tilegne seg den kunnskapen som forventes av et studium. Læringsmiljø må sees i sammenheng med gjennomføring og læringsutbytte.

Det følger av uhl. § 4-3 femte ledd og fagskolelovens § 15 femte ledd at utdanningsinstitusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Det presiseres i bestemmelsen at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium. Denne bestemmelsen skal bidra til å sikre personer med funksjonsnedsettelse, og andre studenter med særskilte behov, mulighet til å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter. Det er viktig at hensynet til likebehandling i forhold til andre studenter ivaretas, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) pkt. 12.1.10, merknader til § 44 nr. 5, s. 52.

Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 21 at studenter med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

4.3 Departementets vurdering og forslag

Det følger av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 2 at med “universell utforming” menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. “Universell utforming” skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Universell utforming innebærer at omgivelsene må utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten særskilt tilpassing. Universitetene og høyskolene har ansvar for at alle studenter har et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet. Det innebærer blant annet å sikre at også studenter med nedsatt funksjonsevne eller lese- og skrivevansker får kvalitetssikrede tilbud og tjenester tilpasset deres behov. Universell utforming i høyere utdanning er imidlertid til nytte for hele studentmassen. Alle læresteder skal derfor ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.

Med funksjonsnedsettelse menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, for eksempel om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv eller intellektuell funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer, jf. Prop. 81 L (2016-2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) pkt. 30 s. 313. Psykiske lidelser, for eksempel depresjon eller bipolare lidelser, omfattes også. Funksjonsnedsettelse må avgrenses mot forbigående og/eller bagatellmessige forhold, jf. Prop. 81 pkt. 30 s. 313.

Bestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 21 gir bedre rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov i møte med, for eksempel, en utdanningsinstitusjon. Departementet mener derfor at både universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven ikke reflekterer tilstrekkelig gjeldende rett. Dagens bestemmelse omtaler tilrettelegging “så langt det er mulig og rimelig”. Departementet foreslår derfor en presisering i lovbestemmelsene om at studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal dog ikke innebære en “uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen”.

Tilretteleggingen skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til studenten som har behov for tilrettelegging. Det må foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets konkrete behov. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele studentgruppen, eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle student. Tilretteleggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, både når det gjelder kvalitet og omfang. Men tilretteleggingen “må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium”.

Departementet foreslår derfor enkelte endringer i uhl. § 4-3 femte ledd og fagskoleloven § 15 femte ledd for å være i overenstemmelse med diskrimineringsregelverket når det gjelder studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov og deres krav til tilrettelegging.

Det vises til forslag om endring i uhl. § 4-3 femte ledd og fagskoleloven § 15 femte ledd.

[…]

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

[…]

5.3 Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov

Departementet er av den oppfatning av lovforslagene reflekterer gjeldende rett og derfor ikke øker de administrative eller økonomiske kostnader for utdanningsinstitusjonene.

[…]

6. LOVFORSLAG

6.1 Endringer i lov om universiteter og høyskoler

(foreslåtte endringer i kursiv)

§ 4-3. Læringsmiljø
[…] (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærersted, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

[…]

6.2 Endringer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning

[…]

Kapittel 4 Fagskolenes virksomhet

§ 15 Læringsmiljø

[…]

Endring i femte ledd:
Fagskolen skal, så langt det er rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Studenter med funksjonsnedsettelse og særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærersted, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.