Lovfesting av studentombodsordningen

29. august sendte Kunnskapsdepartementet ut en høring med tre forslag om endringer i universitets- og høyskolelove. Ett av forslagene gjaldt lovfesting av ordningen med studentombud.

Hovedtrekkene i forslaget

Forslaget er ment å gi alle studenter et lavterskeltilbud om bistand, blant annet på grunn av seksuell trakassering. Forslaget bygger på de siste fem års utvikling av studentombudstjenester ved alle de største høyereutdanningsinstitusjonene i Norge.

Departementet foreslår at institusjonene selv får bestemme hvordan studentombudsordningen skal organiseres. Blant annet skal det være mulig for institusjoner å samarbeide om ordningen. Departementet foreslår at studentene skal sikres reell tilgang til et studentombud, men at det ikke innebærer at studentene skal ha “fysisk tilgang til studentombudet”. Tilbudet skal være gratis for studentene.

Departementet forslår å utvide taushetsplikten til studentombudene. Slik forslaget er lagt frem innebærer det at ombudene får uinneskrenket taushetsplikt om alle forhold ombudene blir kjent med i løpet av sitt virke.

Departementet ønsker ikke å stille konkrete krav til studentombudenes kvalifikasjoner, men nevner i forslaget at det er viktig å sikre at ombudene har juridisk kompetanse, for å forstår sektorlovgivningen.

Til sist foreslår departementet at ombudene skal kunne tilsettes på åremål og at departementet kan fastsette nærmere regulering av studentombudene i forskrift.


Høringsforslaget i sin helhet (se hele forslaget her):

2. STUDENTOMBUD

2.1 Bakgrunnen for forslaget

2.1.1. Innledning

Universitetet i Oslo var først ute med å etablere et studentombud i 2013 på eget initiativ, og i løpet av de siste årene har det blitt etablert studentombud ved flere norske universiteter og høyskoler. I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen) fremhevet regjeringen studentombudene som en uavhengig bistandsinstans. Ordningen har vist seg å være til god nytte for studentene og for institusjonene. Studentombudenes oppdrag er bl.a. å hjelpe til med å veilede studentene i forbindelse med klager, å bidra til å løse saker på lavest mulig nivå og bringe saker frem for institusjonsstyret eller inn i institusjonens kvalitetssikringsarbeid.

I anmodningsvedtak nr. 520 fra 2018 ba Stortinget regjeringen om å “komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner” (Referat fra Stortingsdebatt 1. mars 2018 om Representantforslag 48 S; Anmodningsvedtak nr. 520 (2017-2018)). Det er tverrpolitisk enighet om behovet for å lovfeste en ordning med studentombud, og at dette også skal gjelde for fagskoleutdanning.

Regjeringen mener det er behov for et lavterskeltilbud om bistand til studentene, blant annet på grunn av seksuell trakassering. Utdanningsinstitusjoner har strukturer som kan medføre at risikoen for uakseptabel atferd er større der enn i andre deler av samfunnet. Dette fordi universiteter, høyskoler og fagskoler naturlig preges av et skjevt maktforhold eksempelvis mellom eldre erfarne studenter og yngre studenter, mellom ansatte og studenter, og mellom etablerte ansatte og ansatte som er i en tidlig fase i karrieren.

2.1.2. Studentombud i andre land

Studentombud i høyere utdanning ble først etablert på 1960-tallet og har i Europa blitt stadig vanligere, spesielt fra 1990-tallet. I Europa finnes det ulike former for studentombud i blant annet Spania, Nederland, Tyskland, Belgia, Sverige Østerrike, Storbritannia, Kroatia, Polen, Portugal, Litauen og Danmark. Det finnes om lag 400 studentombud i verden, de fleste i Europa og USA. De europeiske studentombudene har siden 2003 hatt et eget nettverk, European Network for Ombudsmen in Higher Education (ENOHE). I tillegg finnes det en amerikansk International Ombudsman Association.

Organisasjonsformene er mangfoldige. De fleste studentombudene er tilknyttet en høyere utdanningsinstitusjon, mens noen er organisert på nasjonalt nivå. I flere europeiske land stiller lovverket krav om studentombud i høyere utdanning.

2.1.3. Eksisterende ordninger med studentombud ved norske universiteter og høyskoler

I Norge har studentdemokratiet stått sterkt i lang tid, og studentorganer, både nasjonale sammenslutninger og studentorganer ved institusjonene, har ivaretatt mange oppgaver som naturlig kan tenkes lagt til et studentombud. Samtidig har studentorganisasjonene lenge ønsket etableringen av en studentombudsordning.

Departementet har innhentet opplysninger om eksisterende ordninger fra utdanningsinstitusjoner som har studentombud i dag. I Norge har ti høyere utdanningsinstitusjoner etablert studentombud, og alle disse er store statlige institusjoner. Universitetet i Oslo var først ute i 2013 og ble etterfulgt av Universitetet i Stavanger, OsloMet – storbyuniversitet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole, Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Sørøst-Norge og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Mandat
Rammene for de eksisterende studentombudene er nedfelt i egne mandater. Mandatene er som regel vedtatt av institusjonenes styre. Hovedteksten i mandatet til studentombudet ved Universitetet i Oslo lyder:

Studentombudet skal være en uavhengig bistandsperson som har som oppgave å gi studenter råd og hjelp i saker der studentene har tatt opp eller ønsker å ta opp forhold knyttet til sin studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt.

Mandatene til studentombudene ved de andre institusjonene er enten like eller tilnærmet like denne formuleringen.

Mandatene inneholder i tillegg en del utfyllende informasjon. Ved Universitetet i Oslo lyder f.eks. avgrensningen av studentombudets arbeidsoppgaver slik:

[Studentombudet] har en uavhengig stilling i forhold til UiOs organisasjon. Studentombudet har ikke instruksjonsmyndighet overfor enhetene ved UiO. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses nærest der de oppstår; dvs. på lavest mulig nivå i organisasjonen. Ombudet har selv ikke myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- eller ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av andre enheter eller beslutningsorganer ved UiO.

Det følger normalt også av mandatet at studentombudene har plikt til å aktivt informere om sin funksjon til studenter og gi nødvendig opplæring til studenttillitsvalgte om studentenes rettigheter og plikter. Videre regulerer mandatene studentombudets rett til innsyn og taushetsplikt:

Studentombudet har bare innsyn i den enkelte saks dokumenter i den grad studenten det gjelder, har gitt samtykke til innsyn. Studentombudet har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 om alle forhold hun/han blir kjent med gjennom sitt virke.

Eksempler på mandater kan leses på studentombudenes eller institusjonenes nettsider (Mandatet til studentombudet ved UiO; Mandatet til studentombudet ved OsloMet – storbyuniversitetet er noe annerledes formulert).

Alle studentombudene utarbeider halvårs- eller årsrapporter til institusjonenes læringsmiljøutvalg, rektor og/eller styre. I tillegg har flere studentombud mandat til å fremme saker på eget initiativ direkte til institusjonenes styre. Studentombudet skal også orientere rektor fortløpende om spesielt alvorlige saker eller saker av prinsipiell betydning.

Dimensjonering, finansiering og organisering
De fleste av institusjonene som har studentombud har én heltidsstilling til studentombudsordningen. Unntaket er Universitetet i Oslo som har utvidet ordningen til 1,6 årsverk. Universitetet i Stavanger har en 50% stilling for studentombudet, Norges handelshøyskole en 30% stilling.

Studentombudene på de ulike institusjonene har relativt ulike studentpopulasjoner å forholde seg til. De etablerte studentombudsordningene har per heltidsstilling ansvar for om lag 11 000 til 21 000 studenter (gjennomsnittlig om lag 16 000 studenter), bortsett fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet der studentombudet i én heltidsstilling har ansvar for 40 000 studenter.

Totalt har om lag 181.000 studenter i Norge tilgang til et studentombud ved sitt eget universitet eller sin egen høyskole. Dette er om lag 72 % av det totale antallet studenter i universiteter og høyskoler og om lag 67 % av det totale antallet studenter når fagskolestudentene også inkluderes.

Antall henvendelser ombudene mottar per institusjon varierer, men her spiller ulike metoder for registrering av saker inn, samt hvor lenge ordningen har vært etablert. Det viser seg at antall henvendelser øker der det er lenge siden ordningen ble etablert og der den har blitt godt kjent. I tillegg kan lokale forhold påvirke statistikkene. For eksempel vil man se flere henvendelser ved en institusjon som må foreta skikkethetsvurderinger (Skikkethetsvurderinger etter universitets- og høyskoleloven § 4-10 skal foregå ved en rekke utdanninger. En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket.). Et annet eksempel er at der regelverket varierer mellom institutter og fakulteter ved samme institusjon kan det medføre merarbeid sammenlignet med en institusjon som praktiserer ett felles regelverk. Hvilke typer henvendelser som topper studentombudenes statistikker, varierer avhengig av institusjon. De fleste henvendelser omhandler eksamen og sensur, praksis, disposisjon og tilrettelegging, samt andre studierelaterte saker.

Ved de institusjonene som har studentombud, er ordningen finansiert innenfor institusjonens budsjettramme. Kostnaden omfatter i hovedsak lønn (deltidsstilling, heltidsstilling eller flere stillinger), som oftest på seniornivå. I tillegg har mange bevilget et driftsbudsjett til studentombudet til blant annet reiser, møter, kurs, konferanser, profileringsmateriale og medlemskap i nettverk.

Uavhengigheten til studentombudet reflekteres i den organisatoriske innplasseringen ved institusjonene. Flere er innplassert i HR-avdelingen, men noen er plassert rett under organisasjonsdirektøren eller institusjonsledelsens stab med fysisk adskilt kontorplass og uten at de er underlagt instruksjonsmyndighet. Ved Universitetet i Oslo er studentombudet plassert i Enhet for intern revisjon som rapporterer direkte til styret og er faglig uavhengig av ledelsen ved universitetet. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har valgt å innplassere studentombudet i studentsamskipnaden. Samtidig som studentombudet er uavhengig, rapporterer det årlig eller halvårlig til institusjonenes rektor og/eller styre.

Studentombudets kvalifikasjoner
Alle de nåværende studentombudene har juridisk kompetanse. Institusjonene har som regel stilt krav om utdanning på mastergradsnivå og juridisk kompetanse, men de fleste har ikke stilt kompetansekrav om mastergrad i rettsvitenskap i utlysningen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet opplyser at kvalifikasjon som jurist ble vurdert som sentralt ved etableringen av ordningen for studentombudets mulighet for å få gjennomslag i fagmiljøene. Høyskolen i Sørøst-Norge fremhever at pedagogisk kompetanse og erfaring med konfliktløsning og megling ansees som svært nyttig. Ved Universitetet i Oslo ble det i tillegg til juridisk kompetanse lagt vekt på blant annet integritet og rolleforståelse samt erfaring med antidiskrimineringsarbeid i den første utlysningen i 2012. I en nylig utlysning ble erfaring med konflikthåndtering og megling vektlagt.

2.1.4. Andre ombudsordninger

Andre eksisterende ombudsordninger i Norge er Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), Pasient- og brukerombudet, Barneombudet, Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet), Likestillings- og diskrimineringsombudet, elev- og lærlingombudene, mobbeombud, personvernombud og Ombudsmannen for Forsvaret.

De fleste ombudsordningene er organisert på nasjonalt nivå. Pasient- og brukerombud, elev- og lærlingombud og mobbeombud er derimot i hvert fylke. I tillegg er alle offentlige myndigheter eller organ og mange private virksomheter pålagt å ha et personvernombud.
Sentralt for ombudsordningene er at de skal utføre sin virksomhet selvstendig, nøytralt og uavhengig.

2.2 Gjeldende rett

Studentombudsordningen
Ordningen med studentombud er i dag ikke regulert, hverken i universitets- og høyskoleloven eller i fagskoleloven.

Taushetsplikt
For et studentombud som er ansatt ved en høyere utdanningsinstitusjon eller en fagskole vil reglene om taushetsplikt i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) gjelde, jf. universitets- og høyskoleloven § 7-6 og fagskoleloven § 39. For universiteter og høyskoler er det regulert i universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd at “[b]estemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13e gjelder for universiteter og høyskoler“. For fagskolene gjelder en noe annerledes formulering i fagskoleloven § 39 første ledd: “Når fagskolene behandler saker etter loven her, gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven om habilitet i §§ 6 til 10 og om taushetsplikt i §§ 13 til 13 e.

Studentombud ved universiteter og høyskoler vil ha taushetsplikt om det han eller hun får vite om noens personlige forhold jf. forvaltningsloven § 13 første ledd. Som personlige forhold regnes blant annet fysisk og psykisk helse, karakterer og seksuell legning. Muligens vil ikke alle typer saker som et studentombud behandler kunne defineres som noens personlige forhold. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a og b inneholder begrensninger for, dvs. unntak fra, taushetsplikten, mens §§ 13 c til e regulerer taushetsplikten nærmere.

Taushetsplikten gjelder overfor alle andre, både eksterne utenfor den institusjonen studentombudet er knyttet til og andre ansatte ved institusjonen som selv har taushetsplikt. Unntak fra taushetsplikten kan blant annet gjøres etter samtykke fra den opplysningene gjelder, jf. § 13 a nr. 1. Studentombudet er ikke et adskilt organ, og i enkelte tilfeller er taushetsplikten ikke rettslig til hinder for at opplysningene brukes innenfor forvaltningsorganet (dvs. institusjonen) ombudet er knyttet til. Etter forvaltningsloven § 13 b er taushetsplikten blant annet ikke til hinder for at “opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll” eller at “opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker“. Disse reglene setter begrensninger for adgangen til å dele slike taushetsbelagte opplysninger innad i organet, og vil neppe kunne komme til anvendelse for å begrense studentombudets taushetsplikt.

Studentombud knyttet til en studentsamskipnad, slik som er tilfelle for studentombudet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, er hverken underlagt forvaltningsloven eller arkivloven, jf. lov om studentsamskipnader av 14. desember 2014 nr. 116 (studentsamskipnadsloven) § 11. Kunnskapsdepartementet kan fastsette i forskrift at deler av studentsamskipnadenes virksomhet skal være omfattet av forvaltningsloven, og kan på denne måten også regulere at studentombud, ansatt av studentsamskipnad, skal omfattes av bestemmelsene om taushetsplikt.

Arkiveringsplikt
Statlige universiteter og høyskoler og fylkeskommunale fagskoler har plikt til å ha arkiv i samsvar med lov om arkiv av 4. desember 1992 nr. 126 (arkivloven) §§ 6, 9, 10 og 12. Dette gjelder i utgangspunktet ikke for private høyskoler og fagskoler, men Riksarkivaren kan pålegge enkelte private høyskoler og fagskoler å ha arkiv, jf. arkivloven §§ 19 og 20.

Arkiveringsplikten gjelder for institusjonene, ikke det enkelte ombudet. Det er opp til institusjonen selv å avgjøre om ombudet skal ha eget arkiv, egen journal og lignende. Av hensyn til studentombudets uavhengighet kan det være hensiktsmessig for studentombudet å ha et eget journalsystem.

Regjeringen har nedsatt et lovutvalg til å revidere arkivloven, blant annet grenseoppgangen til offentlig sektor og hvilke aktiviteter i selvstendige rettssubjekter som er arkivpliktige som følge av at de bærer preg av å bidra til offentlige oppgaver. Utvalget skal avgi sin utredning til Kulturdepartementet innen 1. mars 2019.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Endringer i både lov om universiteter og høyskoler og lov om høyere yrkesfaglig utdanning
De siste årene har flere universiteter fusjonert med mindre høyskoler eller høyskoler har slått seg sammen. En del av disse institusjonene hadde ved fusjonen ingen ordning med studentombud. Sammenslåingene har medført at flere universitets- og høyskolestudenter nå har fått et studentombud ved egen institusjon. Studentombudet kan varsle kvalitetssvikt som kan medføre forbedringer i institusjonenes rutiner. Erfaringer med studentombud viser at mange klagesaker blir bedre forberedt og at studentene opplever å være tryggere og bedre ivaretatt. Studentombudene er en lite byråkratisk ordning som gir studentene et lavterskeltilbud. Dette er ikke minst viktig for at studentene lett kan søke råd i eksempelvis vanskelige saker som saker om seksuell trakassering. Departementet mener at ordningen også kan bidra til å redusere frafall og forsinkelser i studiene.

Departementet mener på denne bakgrunn at hver student bør sikres tilgang til et studentombud. Departementet foreslår derfor å lovfeste ordningen med studentombud både i lov om universiteter og høyskoler og i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

For fagskolesektoren har studentrettighetene de siste årene blitt vesentlig styrket i fagskoleloven, jf. Prop. 95 L (2015-2016) og Prop. 47 L (2017-2018). Endringene har medført at fagskolestudentenes rettigheter i det vesentlige er like som universitets- og høyskolestudentenes rettigheter. Også i denne sammenhengen er det hensiktsmessig at forslag om lovfesting av studentombudsordningen omfatter både universitets- og høyskoleloven og lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Organisering og studentombudets uavhengighet
Departementet mener at institusjonene bør stå fritt til å selv å organisere ordningen med studentombud. Dette betyr at det bør være mulig for mindre institusjoner å samarbeide med én eller flere andre institusjoner for å etablere og tilby en ordning med studentombud. Fagskolesektoren kan for eksempel velge å etablere et felles studentombud.

Samtidig mener departementet at det bør stilles krav i loven om at ordningen må organiseres slik at hver student skal ha “tilgang” til et studentombud. Dette innebærer at organiseringen av ordningen ikke kan være slik at studentene i praksis har dårlig eller ingen tilgang til ombudet fordi det har ansvar for et for stort antall studenter eller av andre grunner er vanskelig å komme i kontakt med. Det er allikevel ikke nødvendig at studentene har fysisk tilgang til studentombudet. Det er etter departementets vurdering viktig at organiseringen av studentombudet sikrer at dette blir et lavterskeltilbud hvor studentene enkelt kan komme i kontakt med ombudet uavhengig av hvilken institusjon eller studiested de er tilknyttet.

Ved større institusjoner, dvs. per i dag de fleste statlige universiteter og høyskoler, vil dette også bety at ordningen må være tilstrekkelig til å kunne ivareta alle studenter ved egen institusjon. For statlige, private og fylkeskommunale institusjoner med få studenter kan det derimot være mer hensiktsmessig å samarbeide med andre institusjoner. Det finnes ingen hindre for samarbeid på tvers av sektorer, for eksempel mellom en høyskole og en fagskole. Samarbeid mellom institusjoner kan være en bedre løsning enn å dele opp stillinger i en deltidsstilling som studentombud og en annen deltidsstilling ved samme institusjon. Siden studentombudet skal være et uavhengig organ som ikke kan instrueres og som må ha en klar rolleforståelse, mener departementet at det vil være veldig uheldig at én person må fungere i ulike roller ved samme institusjon. Ved etablering av ordningen og former for samarbeid mellom flere institusjoner bør det sikres forutsigbarhet og robusthet i organiseringen. Dette vil gjøre ordningen mindre sårbar når enkeltpersoner er fraværende eller endrer stilling.

Departementet foreslår et uttrykkelig krav om at studentombudet skal være et organ som skal være uavhengig ved at det ikke skal kunne gis pålegg om sin behandling av saker. Også internasjonalt fremheves viktigheten av studentombudets uavhengighet (ENOHE). Uavhengigheten kan ikke være absolutt, siden institusjonene må kunne fastsette rammer for ombudet i budsjett og mandat, samtidig som studentombudet må forholde seg til de rammer som er gitt og må stå ansvarlig for sin administrative virksomhet. Det sentrale med ordningens uavhengighet er at studentombudet ikke kan instrueres av institusjonen.

Samtidig er det viktig å avgrense studentombudets rolle mot andre funksjoner ved institusjonene. Det er for eksempel institusjonene som har ansvar for å gi generell informasjon og veiledning om studier, eksamen etc. Videre er rollen til studentombudet en helt annen enn rollen til studenttillitsvalgte, som også veileder studenter om deres rettigheter. Mens studentombudet er uavhengig og kan fungere som megler ved behov, representerer studenttillitsvalgte studentene og er valgt av disse. Der studentorganene både nasjonalt og ved den enkelte institusjon har en rolle for å ivareta studentenes interesser i bredt og gi innspill til ny politikkutvikling mv., bør studentombudets rolle primært være å veilede og ivareta studentenes rettssikkerhet.

Det kan være hensiktsmessig å presisere i studentombudets mandat hvilket organ som ansetter og avsetter studentombudet. Det samme gjelder myndigheten til å endre studentombudets mandat. Av hensyn til studentombudets uavhengighet, vil det være naturlig å legge denne myndigheten til institusjonens styre, der både institusjonen som arbeidsgiver og studenttillitsvalgte er representert.

Videre er det en viktig forutsetning at tilbudet er gratis. Samtidig ønsker departementet å opprette en ordning for å gi institusjonene veiledning ved etablering av ordningen og tilby institusjonenes studentombud en møteplass og veiledning ved drift av ordningen. Departementet ber høringsinstansene om innspill om behovene knyttet til dette, samt mulige forslag til løsninger.

Mandat
Departementet foreslår å ikke lovregulere mandatet til studentombudet. Dette bør være opp til institusjonene. Departementet vil anbefale å se på eksisterende ordninger som inspirasjon ved fastsettelse av mandat.

Taushetsplikt
Departementet har vurdert om det er nødvendig å lovregulere studentombudenes taushetsplikt.

For studenter som vurderer å henvende seg til studentombudet, er det ofte avgjørende at de kan få råd og veiledning uten at opplysninger gis videre. Det å kunne snakke konfidensielt med et studentombud i forkant av et varsel, kan også medføre at flere tør å ta steget og varsle om visse forhold.

Studentombudene ved universiteter og høyskoler kan overfor alle andre, både eksterne og andre ansatte ved institusjonen påberope seg taushetsplikten om studentenes personlige forhold etter forvaltningsloven § 13. Mandatene til etablerte studentombudsordninger ved universiteter og høyskoler inneholder en formulering om at “[s]tudentombudet har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 om alle forhold hun/han blir kjent med gjennom sitt virke”.Per i dag praktiseres taushetsplikten slik at studentombudet behandler sakene fra studentene konfidensielt og ikke videreformidler informasjon til institusjonen uten studentenes samtykke.

Departementet vurderer det slik at det er behov for en regulering av taushetsplikten som er tilpasset studentombud. Departementet foreslår at studentombudet skal ha taushetsplikt i alle saker ombudet blir kjent med gjennom sitt virke. Denne særskilte taushetsplikten for studentombud vil utvide og presisere den allerede lovfestede taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13. Departementet foreslår at taushetsplikt for studentombud utvides til å omfatte alle opplysninger i ombudets saker, også forhold som ikke kan regnes som studentenes personlige forhold. Tilsvarende foreslår departementet å utvide kravet om samtykke etter forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Kravet om at studenten det gjelder må samtykke for at studentombudet kan gjøre opplysninger kjent for andre, inkludert andre ved institusjonen, gjelder overfor alle opplysninger, også forhold som ikke kan regnes som studentenes personlige forhold.

Studentombudets kvalifikasjoner
Departementet vurderer det slik at det bør være opp til den enkelte institusjon å fastsette studentombudets kompetansekrav. Dette bør overlates til institusjonene av hensyn til deres autonomi og med tanke på at behovene kan variere lokalt. I tillegg er det en fordel at studentombud ikke blir et regulert yrke etter lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner av 16. juni 2017 nr. 69 (yrkeskvalifikasjonsloven). Det å regulere et yrke er et sterkt virkemiddel og vil føre til at det må oppnevnes en godkjenningsmyndighet for eventuelle søkere fra EU/EØS.

Departementet mener imidlertid at det er hensiktsmessig at hvert studentombud har juridisk kompetanse for å ivareta forståelse av sektorlovgivning for universiteter og høyskoler og fagskoler, i tillegg til alminnelig forvaltningsrett. Juridisk kompetanse kan for eksempel være kunnskap gjennom videreutdanning eller erfaring med arbeid med studentenes rettigheter. At hvert studentombud bør ha juridisk kompetanse er også et tydelig ønske fra Stortinget (Referat fra Stortingsdebatten 1. mars 2018 om Representantforslag 48 S (2017-2018)).

Det vises til forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven § 4-17 og fagskoleloven § 14a i punkt 6 i høringsnotatet.

Muligheten til å ansette studentombudet på åremål
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. For enkelte stillinger kan det likevel være hensiktsmessig å sikre fornyelse. Studentombud skal først og fremst ivareta studentenes interesser. Departementet antar at dette er en stilling der det vil være avgjørende med faglig og administrativ nyorientering. Ved å åpne for å ansette på åremål kan man sørge for at studentombudet ikke blir for nært knyttet til institusjonen.

Departementet foreslår at universiteter, høyskoler og fagskoler som ansetter studentombudet, bør ha valgfrihet til å ansette studentombudet på åremål. Det foreslås videre at åremålene kan være på mellom fire til seks år, og at man ikke kan være ansatt sammenhengende i mer enn tolv år i samme stilling. Siden det kun foreslås endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven, vil det kun være mulig å velge å ansette et studentombud på åremål når vedkommende er ansatt ved et universitet, en høyskole eller en fagskole.

Muligheten for å regulere nærmere i forskrift
Departementet legger til grunn at institusjonene skal ha stor frihet til å tilpasse ombudsfunksjonen til lokale forhold. Regelverket bør derfor være overordnet og gi handlingsrom. Departementet mener likevel at det vil være hensiktsmessig at departementet gis en hjemmel til å gi nærmere regler om ombudsordningen i forskrift. Studentombudsordningen er ny, og med en overordnet regulering kan ikke alle problemstillinger forutsees. Dette kan potensielt medføre behov for nærmere regulering av studentombudets mandat eller organisering. Departementet foreslår derfor å innføre en egen forskriftshjemmel i bestemmelsen om studentombud.

[…]

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

5.1 Studentombud

Departementet legger til grunn at kostnader knyttet til studentombud må tas innenfor universitetenes, høyskolenes og fagskolenes egne rammer.

Basert på en kartlegging av de institusjonene som har et studentombud i dag, er et studentombud i 100 % stilling med drift- og kontorutgifter anslått til å koste i størrelsesorden 1 million kroner. Dette omfatter lønnsmidler for stilling som studentombud og eventuelle midler til reiser, møter, kurs, konferanser m.m. knyttet til arbeidet som studentombud.

Universitetene, høyskolene og fagskolene står fritt til å organisere ordningen selv. Mindre høyskoler og fagskolene kan samarbeide om etablering av studentombud for å redusere den økonomiske og administrative belastningen for den enkelte institusjon. Departementet viser videre til at studentombudsordningen vil kunne bidra til bedre saksbehandling og rutiner knyttet til for eksempel klagebehandling, og at ordningen også kan bidra til mindre frafall og forsinkelser i studiene for studentene. Dette vil kunne bidra til mer effektiv drift og gi institusjonene mulige besparelser.

Institusjonene har allerede ansvar for å arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. Studentombudene vil i stor grad ha oppgaver som allerede anses å være finansiert innenfor dagens budsjettrammer, jf. også vurderingen nedenfor.

[…]

6. LOVFORSLAG

6.1 Endringer i lov om universiteter og høyskoler

[…]

Ny § 4-17.Studentombud
(1) Styret har ansvar for å sørge for at alle studenter har tilgang til et studentombud.

(2) Studentombudet har som oppgave å gi studenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Studentombudet har taushetsplikt i alle saker ombudet blir kjent med gjennom sitt virke med mindre studenten det gjelder samtykker i videreformidling av opplysninger.

(3) Departementet kan gi nærmere forskrift om studentombudet.

§ 6-4. Ansettelse på åremål
(1) Ansettelse på åremål kan benyttes for:
a) rektor
b) administrerende direktør
c) prorektor
d) leder for avdeling og grunnenhet
e) studentombud
f) postdoktorstillinger
g) stipendiater
h) vitenskapelige assistenter
i) spesialistkandidater
j) undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet
k) stilling på innstegsvilkår

(3) Åremålsperioden for ansatte nevnt i første ledd bokstavene b, e og j, kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.

6.2 Endringer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning

Kapittel 3 Organiseringen av fagskoler

Ny § 14a Studentombud
Styret har ansvar for å sørge for at alle fagskolestudenter har tilgang til et studentombud.

Studentombudet har som oppgave å gi fagskolestudenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Studentombudet har taushetsplikt i alle saker ombudet blir kjent med gjennom sitt virke med mindre studenten det gjelder samtykker i videreformidling av opplysninger.

Ansettelse på åremål kan benyttes for studentombud. Åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.

Departementet kan gi nærmere forskrift om studentombudet.

[…]